Langt om lenge det stormens blest
SlAr tidevannets sprekninger
SlAr hav pA en skatt
Har snart alle skogstjern
frosset
Og snAen dekker en fjelltopp
Stripels kriger traust han var
Som satte sitt mot i gammel tid
Vandrer hen til dodoy
skar etter sin bane
Storgildt strid
Bleser bleknede blAners land
Overforlatt og dunkel jord
Og bra for fedre som har
seiret
Norskehavets skumrings fjord
Reisen gjennom dimmen er grA
For meg er den et skall av forfars liv
Blesne blekne
blAner fjell
Inn i en grAvendt natt
Jeg reiser over bleknede blAners fjell
Og her i mArket er jeg forlatt
Snart har snA
tynget hver en grend
Snart har kong vinter beseiret jord
Her hvor en gang de gamle falt i marken
For A legge den Ade Ay
Og
gjAre den ren
Over bleknede blAners fjell
Jeg drar i dens dunkle mArkmanns ord
Over land hvor fedres kamp har seiret
Hvor
vikingsverd satte tydelig spor
[English translation:]
[Over Fading Blue-Horizon Until Judgement Day]
Long in length
the storm's blast wind
Strikes tidewaters' ??
Strikes ocean over a treasure
Has quickly all forest-ponds frozen
And the snow
covers a mountaintop
Soldier strong he was
Who sat unafraid in old days
Wanders to death-island chasm after his pure honourable
conflict
Faded blue-horizon's land
Deserted and black earth
And good for forefathers who have ruled
The Norwegian ocean's
dusk's fjord
The trip through dusk is grey
For me is it a shell of forefathers' lives
Fade blue mountains on the horizon
Into
a turned-grey night
Travel over fading blue-horizon's mountains
And here in darkness I am deserted
Quickly has snow oppressed
every bough
Quickly has king winter conquered earth
Here where once the old fell in the field in battle
In order to lay the
island to waste
And make it clean
Over fading blue-horizon's mountain
T avel in its dark dark-man's word
Over land where
forefathers' battle has conquered
Where Viking-sword sat plainly in sight