Olav Digre dro ut i verden
For lukke of rikdom ske
Han lot seg kristne av skallede menn
Sem Jehovahs folk ville
ke.
For Olav han var ingen rlig mann
Han var fl til dikte og spke.
Og de kritne fortalte hitoriene hans,
For at Jehvas
folk skulle ke.
Tilbake til Norge vendte han
Med en bestukket hr.
For med penger og gull, med sverd og slakt
Skulle han
snart vokse sed svr.
Til slutt dle Norge kristnet med makt,
En kulturarv gikk mot sin grav.
Det kan vi takke Olav Digre og
hans menn,
Svindlerne p de sju hav.
For liket til Digre vokste ennu,
Selv om hans sjel var i Helheim.
Nei, lgnene
fortsatte til evig tid,
Men sannheten banet veien.
Ja, at fjell kunne splittes og jotner drepas
Det var jo ikke helt
sant.
Men for Olav var dumme historier og lgn
Ett virkenmiddel lik kamp.
