Om Kveldon nr det mrkner og alle gr til ro
Da stenger jeg for stall og for lve.
Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille
bo.
Da gr vel ogs du til din kove.
Men siden vet jeg ikke at f tiden til g,
For i de lange netter da lenges jeg s.
Da har jeg
ikke sinne til at sove.
Nu str du foran speilet og kjemmer ditt hr
S sort og s alvorlig er ditt ye.
Da banker vel ditt
hjerte, men hvorfor det slr
Det vet du ennu ikke s nye.
For ennu har vel ingen ftt komme deg nr.
Men over stolen henger dine
fattige klr,
Ditt skjrt og dine strmper og din trye.
Det mrkner over veien og hsten stunder til,
Og tken den tetner over
enge.
P stierne i skogen har mangen en gtt vill,
Og stjernene de stiger s strenge.
Men kan du ikke komme i aften lille venn,
S
send et bud og si meg nr kommer du ingjen.
Jeg har ikke sett deg p s lenge.
