Hjemskt av lys og morgenvind.
Spinkel og hvitmalt pike.
Som fugl uten vinger svever hun inn.
Han fant aldri
barneliket
Han kaster og krummer sin aldrende kropp
i mardrm fra stjernenetter.
Han fant ikke pikens sjelslatte kropp.
Han
kaster seg , fryser og svetter.
Han rives fra drmmen av barneskrik,
han vkner i venterkald angstjaget kye.
Rett over sengen
der svever hun hvit,
og stirrer ham rett inn i faderlig ye.
Jaget av fortid, forfulgt av sitt blod,
beriket med rivende
skrekk.
Mne og nattevind, skoger og sno.
Spor langs en istrukken bekk.
