En gang sku hu Anne tel kjerka
En unge sku bli dft
Hu gjekk p ski ner Mannaskaret
Ei rett s fl og stri ei
lype
Langt om lenge kom a seg ned
Men da mangla brtt ungen hue
I skinnpsa p ryggen hadde ungen vri
Kanskje deist borti
ei gran eller i berja
"Som om han hadde hue da je drog hjemmantefr - men je veit det ligger hen".
Hennes ektemann
Dktig
klein mot slutten
Bare lg der
"Men tel slutt sette je kneet i prsten p'n og finga i hlamotet, s kom den hellige Kuds fader og
slokte pina".
Samuel, salig han var
Da'n fr satt tre svarte Kuds engler og gol
Som korper
Heller villen ikke i
jorda
Kista vart bri fra skauen ned
Men da dem kom tel kjerka nr
Nekta hesta plent g
Det var nok'n Hnn-Erik som var p
ferde ja.