Fra fjellheimen kaller et rop om en kamp,
et slag strre enn mennesket fr har sett.
Der skal kjempes uten lov og dom,
til
den siste mann faller.
Jeg drar i kveld, en kampklar mann,
en kriger vekket til live.
Min brynje polert, mitt sverd er
slipt,
til fjellet i min siste ferd.
En stridssang gjaller hyt og klart, en stemme
av tusen stolte menn.
De hever sitt flagg,
som vaier i vinden,
i visshet om vandre til valhall.
Og nr flammene brenner og tordenen buldrer,
kjennes i deres hjerte, at
vondskapen str dem bi.
Langt der nede i dalen, grter kvinner og barn.
Et syn fra en klarsynt har vist at vi taper i
dag.
Ddsralling hres fra fjellet, og ingen vet hvem som dr.
En elv av blod renner ned, vitner om mang en grusom skjebne.
Et
livsbnd blir brutt, men aldri forglemt.
Alle som kjempet, de kjempet med felles ml.
De falne menn minner om hva, livet var uten
kamp.
Sverdet i meg str, og Valhall kaller meg hjem!
Stillheten... En eim av blod og rte.
Tken... Solen nr ikke
inn.
Kulden... Likhvite kropper fryses.
Smerten... Den kjennes ei noe mer.
Fra Fjellheimen.... Kalte et rop om en kamp.
Et
Slag... strre enn noen gang fr.
En stridesang... Den runget hyt og klart.
Fra fjellheimen... Minnes vr siste dag.
