I morket lyste en ensom flamme
I kulda varmet ett ensomt bal
Fibul-thul vinteren
Viste ingen nade
For verken gud eller
beist.
Jorda skjalv med voldsomme rykk
Fra hulene kom frem
Udyr som engang la i lenker.
I ost og i vest,
I nord og i
sor,
Reiste seg horder og fiender.
Hver einherjer la stille og ventet
Pa gull-hanens sang
Som om morgenen ville vekke
alle
De som i slaget skulle do grusomt.
Slaget som var sl*tten,
Ragnarok.
Denne natten var dommedagsnatten,
Den siste
natten de stolte guder
Og de faele beist
I dette liv sklle se.
Morgenen var dommedag.
Under en bleiksvart himmel
I sno
og storm
Ventet de pa doden roligt og uten forakt
Man lever mest i sine siste timer.
... skjebnen kan ikke ednres.
Den
ensomme flammen i morket
Og det ensomme balet
Sa mer liv i de siste timer
Enn verden har sett i all tid;
Nar doden venter er
livet kjaerest.
Natten blaser kaldere nar
dagen aldri skal komme.
Bortenfoir morket la solen's lik,
Hun var forraedet av
ulver.
Vedsidenav blodde manen sitt siste blod,
Vargens bitt satt sinne merker.
Morket hersker, men ikke for
alltid.
Bortenfor morket venter
Dommedagen pa sin tid.
[English translation:]
Doomsday's Night
A lonely flame
glowed in the dark
A lonely fire gave warmth in the cold
The fimbulwinter [also a concept from Old Norse mythology, a winter several
times longer and harder than a regular winter]
Showed no mercy
To neither god nor beast
The earth shook with violent
tugs
From the caves came forth
Beasts that once were chained.
In the east and west,
In the north and south,
Raised
themselves hordes and foes.
Every einherjer [the dead warriors of Valhalla] lay quiet and waited
For the song of the golden
rooster
That in the morning would wake all
Those would die cruelly.
The battle that was the end,
Ragnarok.
This night
was doomsdaynight,
The last night the proud gods
And the foul beasts
In this lifetime would see.
Morning was
doomsday
Under pale black sky
In snow and storm
They waited for death calmly and without contempt
One lives the most
during ones last hours.
...destiny cannot be changed.
The lonely flame in the dark
And the lonely fire
Saw more life
during the last hours
Than the world had seen in all its time;
When death awaits is life most precious.
The night blows
colder when
Daytime shall never arrive.
Beyond the darkness lay the corpse of the sun,
She was betrayed by wolves,
Beside bled
the moon its last blood,
The wolf's bite had left its marks.
Darkness rules, but not forever.
Beyond the darkness
waits
Doomsday for its time to come.