Versuri THORR'S HAMMER - Dommedagsnatt



Album: THORR'S HAMMER - Dommedagsnatt



I morket lyste en ensom flamme
I kulda varmet ett ensomt bal
Fibul-thul vinteren
Viste ingen nade
For verken gud eller beist.

Jorda skjalv med voldsomme rykk
Fra hulene kom frem
Udyr som engang la i lenker.
I ost og i vest,
I nord og i sor,
Reiste seg horder og fiender.

Hver einherjer la stille og ventet
Pa gull-hanens sang
Som om morgenen ville vekke alle
De som i slaget skulle do grusomt.
Slaget som var sl*tten,
Ragnarok.

Denne natten var dommedagsnatten,
Den siste natten de stolte guder
Og de faele beist
I dette liv sklle se.
Morgenen var dommedag.

Under en bleiksvart himmel
I sno og storm
Ventet de pa doden roligt og uten forakt
Man lever mest i sine siste timer.
... skjebnen kan ikke ednres.

Den ensomme flammen i morket
Og det ensomme balet
Sa mer liv i de siste timer
Enn verden har sett i all tid;
Nar doden venter er livet kjaerest.

Natten blaser kaldere nar
dagen aldri skal komme.
Bortenfoir morket la solen's lik,
Hun var forraedet av ulver.
Vedsidenav blodde manen sitt siste blod,
Vargens bitt satt sinne merker.

Morket hersker, men ikke for alltid.
Bortenfor morket venter
Dommedagen pa sin tid.

[English translation:]

Doomsday's Night

A lonely flame glowed in the dark
A lonely fire gave warmth in the cold
The fimbulwinter [also a concept from Old Norse mythology, a winter several times longer and harder than a regular winter]
Showed no mercy
To neither god nor beast

The earth shook with violent tugs
From the caves came forth
Beasts that once were chained.
In the east and west,
In the north and south,
Raised themselves hordes and foes.

Every einherjer [the dead warriors of Valhalla] lay quiet and waited
For the song of the golden rooster
That in the morning would wake all
Those would die cruelly.
The battle that was the end,
Ragnarok.

This night was doomsdaynight,
The last night the proud gods
And the foul beasts
In this lifetime would see.
Morning was doomsday

Under pale black sky
In snow and storm
They waited for death calmly and without contempt
One lives the most during ones last hours.
...destiny cannot be changed.

The lonely flame in the dark
And the lonely fire
Saw more life during the last hours
Than the world had seen in all its time;
When death awaits is life most precious.

The night blows colder when
Daytime shall never arrive.
Beyond the darkness lay the corpse of the sun,
She was betrayed by wolves,
Beside bled the moon its last blood,
The wolf's bite had left its marks.
Darkness rules, but not forever.
Beyond the darkness waits
Doomsday for its time to come.