Illdrmt og angstfylt sovende
I tanker om varg fra skovene
Kulde, klamt i fuktig bedd
Illdrmt i angst og tunge
pledd.
Hun presser seg inn gjennom revner i veden,
et pust gjennom trekkfull vegg.
P huk over hjertet ditt frigir hun
vreden
og tvinger seg p deg som illsint klegg.
Hun sender deg lukt inn i maredrm
Hun gir deg en fossende redselstrm
Din
streven og fekten ved Hennes visitt
hjelper deg lite mot Marens ritt.
Hun rir deg til trer og kaldsvette pust
Hun strammer
sitt klamme tak.
Du puster i Maredrm grnnirr og rust
og nsker deg oppvakt og vak.
Det rister og banker, du nsker deg
vken,
nsker deg vekk fra den kvelende tken.
Nr du rives fra drmmen, omtket, ren,
er Maren forsvunnet som varme ut
dren.
